Mens samferdselsministeren manet til nøkternhet og varslet økte CO2-avgifter, krevde transportbransjen økt satsing på infrastruktur og incentivordninger.
Innlandet fylkeskommune arrangerte 25. august, i samarbeid med NHO Innlandet, Norges Lastebileier-Forbund, Oslo Havn AS og Østlandssamarbeidet, en workshop på Vinger Hotell i Kongsvinger, for å belyse utfordringer og muligheter i transportbransjen og konsekvensene en slik omstilling får for industrien i Innlandet.
Fylkesordfører i Innlandet fylkeskommune og leder i Østlandssamarbeidet, Even Aleksander Hagen (Ap), ønsket velkommen til workshopen sammen med ordfører i Kongsvinger, Eli Wathne (H). Hagen understreket at vi nå må gå fra ord til handling. Innlandet har en ambisjon om å kutte klimagassutslipp med minst 50 prosent innen 2030, og fylkeskommunen alene vil ikke kunne klare det. Derfor kreves det et nært samarbeid mellom offentlige og private aktører. Wathne vektla satsing på gods fra vei til bane i Kongsvinger, og mente at dersom det bygges ut tilstrekkelig i Kongsvinger kan man avlaste godsterminalen på Alnabru i Oslo.
Etter workshopen tok vi en prat med Even Aleksander Hagen. Her snakket vi om grønne næringstransporter, etablering av grønne energistasjoner, utfordringene næringa står overfor, klimasatsmidlene Østlandssamarbeidet har fått for å jobbe med dette, og det tilhørende kickoffet som Østlandssamarbeidet arrangerer i samarbeid med Osloregionen 28. september.
Regjeringens ambisjoner og kutt i offentlige investeringer
Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), redegjorde for regjeringens ambisjoner. Foto: Kristian Singh-Nergård.
Første bolk av workshopen dreide seg om nasjonale og internasjonale føringer for klimapolitikken og transportsektoren, og hvilke utfordringer næringslivet får som følge av dette. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård redegjorde for regjeringens ambisjoner om mer klimavennlig godstransport. Han la vekt på utvikling av infrastruktur, og spesielt ladeinfrastruktur, i sitt innlegg, og viste til at markedet vet best hvor ladestasjoner bør lokaliseres. Videre sa han at regjeringen vil legge fram en ladestrategi i løpet av året.
Regjeringens ambisjoner inkluderer blant annet nullutslippsfond med tilskudd til el-varebiler, økt satsing på biodrivstoff, utvikling av en egen ladestrategi og tilrettelegge for lading på døgnhvileplasser.
Likevel manet han til nøkternhet på grunn av situasjonen verdensøkonomien og norsk økonomi er inne i, og varslet kutt i offentlige investeringer og samtidig en økning i CO₂-avgiftene. Drift og vedlikehold dermed blir viktig nå når vi må spare, og Jernbanedirektoratet og Bane NOR kan prioritere områdene hvor det trengs mest. Nygård viste til vekst i godstrafikken, som hadde en økning på 12% fra 2020 til 2021. Han mente at dette er en bransje som har vist evne til omstilling, og understreket viktigheten av å flytte gods fra vei til bane.
Krav om forutsigbarhet
Flere av innlederne la vekt på at risikoen og kostnaden ikke kan legges kun på transportbransjen. Det offentlige må gi transportørene forutsigbarhet og langsiktighet, både når det gjelder tilskuddsordninger og utbygging av lade- og fyllestasjoner for klimanøytralt drivstoff. Næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport, Ole A. Hagen, snakket i sitt innlegg om EUs nye klima- og miljøpolitikk, og hvilke konsekvenser den får for norske eksportbedrifter og transportører. Han viste til at det er krav om nullutslipp i det offentlige for personbiler i år, varebiler i 2023 og bybusser fra 2025. Hagen mente at bransjen ikke har noe annet valg enn å gjennomføre det grønne skiftet, på tross av økte kostnader relatert til diverse hendelser som pågår i verden nå. Dersom man blir hengende etter vil man slite med økte avgifter, og viste til Nygårds signalisering om økning i CO₂-avgiftene. Samtidig påpekte han at bransjen trenger infrastruktur for å gjennomføre omstillingene.
Ingelin Noresjø, prosjektleder Grønt Landtransportprogram i NHO, fulgte opp med å påpeke det samme; infrastrukturen må være på plass før investeringene kan gjøres i nye kjøretøy. Bedrifter kan ikke ta risikoen ved å kjøpe en biolastebil hvis de ikke vet om de får drivstoff til den. Hun pekte også på areal til energistasjoner som en utfordring. Det offentlige må prioritere areal som kan oppskaleres i framtida. Videre sa hun at fylkeskommunene kan bidra med å legge til rette for at bransjen kan gjøre risikofrie investeringer i nullutslippskjøretøy.
Gorm Lunde, daglig leder i Thema Consulting, innledet om nasjonal infrastruktur for lade- og fyllestasjoner for tunge kjøretøy i framtida, og hvilke muligheter og barrierer dette innebærer for Innlandet. Også han la vekt på at infrastrukturen må komme før investeringer i nullutslippskjøretøyene. Han anslo at det grønne skiftet vil koste rundt 12 milliarder kroner og kreve om lag 2000 mål. Samtidig er det ikke én teknologi alene som løser problemet, men en blanding av elektrisitet, biogass og hydrogen. Hydrogen vil starte sitt inntog i markedet nærmere 2030. For elektriske kjøretøy mente han at areal for lading må legges der hvor strøm er tilgjengelig, ellers vil det medføre ekstra kostnader. Han henstilte også ordfører Wathne om å tenke på fylling og lading, samtidig som de jobber med å flytte gods til bane i Kongsvinger.
Oskar Stenstrøm, godsdirektør i Bane NOR, hadde på forhånd blitt utfordret på hvordan Bane NOR vurderer konkurransekraften for gods på jernbane på korte strekninger under 200 km. Han viste til ulike kostnadsstrukturer og mente at ved intermodal utbygging kan man senke kostnadene, og da kan man kanskje forsvare å bygge jernbane i en strekning på 300 km, men ikke kortere strekninger.
Neste innleder, Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund, viste derimot til at det meste av transport er ikke tungt og ikke skal langt. Altså trengs ikke tog til denne type transport, og da må man snakke om vei, ikke bane, mente han. Han tegnet et dystert bilde av dagens situasjon, hvor bransjen i Norge sliter med å være konkurransedyktige. 4635 nye lastebiler ble satt på veiene i 2021, men kun 64 av dem var elektriske. Det utgjør en markedsandel på kun 1,4%. Videre sa han at antallet norske lastebiler faller mens utenlandske øker. Viktige årsaker til dette er at CO₂-avgiften øker her hjemme, men ikke i andre land som for eksempel Polen. Samtidig er drivstoff dyrere her, og man ser at drivstoffsmugling skjer oftere og oftere. Sjansen for å bli tatt er liten. Mo viste videre til høy innkjøpspris, lang leveringstid og manglende infrastruktur som viktige årsaker til at man ikke ser en raskere omstilling i bransjen. Man konkurrerer mot billigere utenlandske kjøretøy, som ikke er underlagt strenge norske regler, og samtidig slipper ut mer CO₂. Han mente at løsningen er en kombinasjon av incentivordninger og at man får nødvendig infrastruktur på plass.
Økende behov for flere fyllestasjoner
Andre bolk dreide seg om muligheter og utfordringer for å redusere klimagassutslippene i Innlandet. Her fortalte administrerende direktør i Sirkula IKS, Grethe Olsbye, at Mjøsanlegget produserer nok biogass til å forsyne 125 busser daglig, men etterlyste flere fyllestasjoner og rammevilkår som likestiller biogass med el og hydrogen.
Forretningsutvikler i Klosser Innovasjon, Ann Kristin Torgersen, orienterte om hvordan flerbruksterminaler kan bidra til reduserte klimagassutslipp. Hun viste til at et fullastet godstog med sjømat i nord-sør-aksen sparer miljøet for én million tonn CO₂ i året. Sammen med en eventuell flerbruksterminal i Reinsvoll kan terminalene i både Granli og Sørli bidra til klimagassreduksjon, grønn omstilling og økt nasjonal verdiskapning.
Viktige tilbakemeldinger
Til begge bolkene ble det gjennomført gruppearbeid, og innspillene som fylkeskommunen fikk fra gruppearbeidet skal tas med videre inn i arbeidet med regional plan for klima, energi og miljø, også de blir viktige også inn mot neste rullering av Nasjonal transportplan (NTP).
Dokumenter og bilder
Ønsker du å få tilsendt presentasjonen fra møtet kan du ta kontakt med sekretariatet.
Se programmet for workshopen her.
Bilder fra arrangementet til fri bruk mot kreditering finner du her.
