Velg en side

Interreg Østersjøprogrammet feirer 25 år, med Østlandssamarbeidet som trofast deltaker

av Ann Irene Sæternes, Kristian Singh-Nergård |
Publisert 17. august, 2023
Bilde av fire medlemmer fra Interreg Østersjøprogrammets overvåkningskomité som poserer foran en gardindekket vegg. De holder opp to balonger som til sammen utgjør tallet 25.

Medlemmer i Interreg Østersjøprogrammets overvåkingskomité med lengst fartstid. Fra venstre; Matti Lipsanen (Finland), Jens Kurnol (Tyskland), Ann Irene Sæternes (Norge), og Michael Koch-Larsen (Danmark). Bildet er tatt i april 2023 i forbindelse med møte i Østersjøprogrammet i Malmø, Sverige.

Interreg Østersjøprogrammet markerer 25 år i år. Programmet har bidratt til å styrke samarbeidet mellom regioner og andre aktører i Østersjøregionen, og har fram til utgangen av 2020 støttet 129 prosjekter med norsk deltakelse.

I en tid preget av geopolitiske endringer og regionale omveltninger, markerte Østersjøregionen seg som et symbol på samarbeid og vekst etter murens fall og frigjøringen av Estland, Latvia og Litauen fra Sovjetunionen. Dette åpnet også dørene for et ambisiøst initiativ som skulle styrke forbindelsene mellom øst og vest i Østersjøen; nemlig Interreg Østersjøprogrammet. I dag, 25 år senere, feirer programmet en imponerende reise, og i denne reisen har Østlandssamarbeidet vært en trofast medspiller siden starten. Østlandssamarbeidet har vært nasjonalt kontaktpunkt for programmet siden 2000, og har bidratt til å utvikle og gjennomføre programmets strategier og prioriteringer.

Historisk brobygging

Målene for Interreg Østersjøprogrammet var klare fra begynnelsen; å stimulere samarbeidsprosjekter som fremmet dialog, folk-til-folk-samarbeid og kunnskapsoverføring mellom aktører på tvers av nivåer og landegrenser. Dette programmet har vist seg å være en nøkkel for å fremme integrasjon og samarbeid i regionen, og det ble lansert første gang i 1998, med Norge som en av de opprinnelige deltakerne.

I løpet av de første årene var det de åtte fylkeskommunene på Østlandet som representerte Norge i programmet, men i år 2000 ble programgeografien utvidet til å inkludere hele Norge. Østlandssamarbeidet, med sin kompetanse og engasjement, ble utpekt som det nasjonale kontaktpunktet for programmet, og denne rollen har vært sentral i å sikre norsk deltakelse og påvirkning i årene som har fulgt.

I dag, i den nåværende perioden (2021-2027), strekker Interreg Østersjøprogrammet seg fra Trøndelag og sørover, inkludert alle fylkene i Østlandssamarbeidet. Dette samarbeidet har allerede båret frukt med 15 pågående prosjekter med norske partnere som har fått godkjent sine søknader i inneværende periode.

Historisk sett har norsk deltakelse i Interreg Østersjøprogrammet vært støttet økonomisk. Fra starten med en million euro til det første programmet (1998-1999), til 6 millioner euro for hver syvårsperiode i perioden 2000-2020. Imidlertid har vi de siste årene sett en reduksjon i bevilgningene til norsk deltakelse i Interreg, som har gitt betydelige konsekvenser blant annet for Østersjøprogrammet.

Viktigheten av Østlandssamarbeidets engasjement begrenser seg imidlertid ikke til finansiell deltakelse. Flere sentrale strategiske aspekter for samarbeidet, som en balansert utvikling i landsdelen, flerkjernet struktur og InterCity-satsingen, har blitt formet av Interreg Østersjøprosjekter, som «Metropolitan Areas» og «MA+». I tillegg har Østlandssamarbeidet vært en nøkkelaktør i initiativer som Scandria Alliance og STRING-samarbeidet, som begge har røtter i Interreg Østersjøprosjekter.

Ann Irene Sæternes, Fagsjef for Europa i Østlandssamarbeidets sekretariat, har spilt en avgjørende rolle som nasjonalt kontaktpunkt og har vært involvert i Interreg Østersjøprogrammet helt siden begynnelsen. Dette engasjementet har bidratt til å forme programmet og sikre Østlandssamarbeidets innflytelse.

I en tid der samarbeid på tvers av landegrenser blir stadig viktigere, er Interreg Østersjøprogrammet en påminnelse om hva som kan oppnås gjennom felles innsats og forpliktelse. Gjennom 25 år har programmet, med Østlandssamarbeidet som en trofast deltaker, bidratt til å bygge broer mellom regioner og fremme en bærekraftig utvikling i Østersjøområdet.

Østlandssamarbeidets deltakelse i Interreg er viktig

Som nasjonalt kontaktpunkt har Østlandssamarbeidet bidratt til å gi norsk deltakelse retning og påvirkning i programmet, noe som har styrket Norges rolle som en aktiv partner i samarbeidet.

Østlandssamarbeidet har vært med på å forme strategiske satsinger og prosjekter gjennom Interreg Østersjøprogrammet, noe som har resultert i bærekraftige utviklingsinitiativer som Scandria Alliance og STRING-samarbeidet.

Deltakelse i Interreg-prosjekter har tillatt Østlandssamarbeidet å dele sin ekspertise og erfaring med andre regioner, samtidig som de har lært av andre deltakere i programmet. Dette bidrar til en bredere og dypere dialog mellom regionene.

Interreg Østersjøprogrammet legger vekt på folk-til-folk-samarbeid, og Østlandssamarbeidet har vært med på å styrke denne dimensjonen gjennom sitt engasjement, noe som bidrar til økt forståelse og kulturell utveksling. En parallell deltakelse i det politiske nettverket Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) har gitt kraft til dette.

Samlet sett viser Østlandssamarbeidets deltakelse i Interreg Østersjøprogrammet hvordan regionalt samarbeid kan bidra til å bygge sterke bånd mellom ulike områder og fremme bærekraftig utvikling. Dette jubileet er ikke bare en markering av fortiden, men også en inspirasjon til fremtidig samarbeid og vekst.

 

Interreg-programmets egen logo, bølgen

Interregs logo

Videre lesning

Tilbakeblikk på 25 års samarbeid i Interreg Østersjøprogrammet: interreg-baltic.eu/25years
Interreg BSR memories: interreg-baltic.eu/news-2022/we-need-to-stick-together
Project library: interreg-baltic.eu/projects
Interregs norske nettside: interreg.no

NB! Interreg-programmene er en del av EUs regionalpolitikk og ikke en del av EØS-avtalen. Norge er invitert med som tredjeland og deltar i programmene med egne midler bevilget årlig over statsbudsjettet. Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) er ansvarlig for norsk deltakelse i Interreg.

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg

Stikkord

Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Arve Høiberg Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Aud Riseng Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Baltic Sea Youth Platform (BSYP) Bane NOR Biogass Biogass Oslofjord Brussel BSSSC Youth Bærekraft CICERO CO₂-utslipp CPMR Baltic Sea Commission Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Eivind Vad Petersson Energi Energistasjoner Erasmus+ EU Europakafé Even Aleksander Hagen EØS Fehmarnbelt Fylkesveier Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Hydrogen Ingrid Elisabeth Volungholen InterCity Interreg Jafar Altememy Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Kari-Anne Jønnes Klimagassutslipp Klimapolitikk Klimasats Knut Arild Hareide Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kåre Pettersen Lan Marie Nguyen Berg Let’s Communicate Linda Carolina Ehnmark Mette Kalve Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO NHO Logistikk og Transport Nordsjøkommisjonen Norges delegasjon til EU Norsk Vann Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Samferdselsdepartementet Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Sirkulær økonomi Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Timo Nikolaisen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportøkonomisk institutt (TØI) Tungtransport Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet Vestfoldbanen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen ØstsamUng

Nyhetskategorier