Velg en side

Ønsker gode rammebetingelser og evaluering av BIO-ordningen

av Morten Stemre |
Publisert 8. juni, 2023
Hans Jacob Edvardsen, rådgiver for næring, innovasjon og kompetanse i Vestfold og Telemark fylkeskommune, på møte i fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, i Viken fylkestingssal, 26. mai 2023.

Hans Jacob Edvardsen, rådgiver for næring, innovasjon og kompetanse i Vestfold og Telemark fylkeskommune, på møte i fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, i Viken fylkestingssal, 26. mai 2023. Foto: Kristian Singh-Nergård.

Ordningen for bedriftsintern opplæring (BIO) ble et viktig verktøy for å støtte bedrifter under pandemien. Nå vil fylkeskommunene vurdere hvordan ordningen bør fungere framover.

BIO ble overført til fylkeskommunene fra NAV i 2020 som en del av regionreformen, uten tydelige nasjonale føringer. Mens fylkeskommunene var i gang med å avklare hvordan de ønsket å forvalte ordningen slo pandemien inn over landet, og det ble bevilget betydelig med ekstramidler til BIO som en del av krisepakkene fra nasjonale myndigheter.

Nå er spørsmålet hvordan bør BIO innrettes og forvaltes etter pandemien. Dette sto på dagsorden i Østlandssamarbeidets fagpolitiske utvalg for næring og kompetanse fredag 26. mai.

Suksessen som ble en hemmelighet?

Hans Jacob Edvardsen fra Vestfold og Telemark fylkeskommune innledet saken på vegne av det nasjonale fagnettverket for BIO. Høsten 2022 utarbeidet nettverket et notat om hvordan ordningen hadde fungert hittil, som løftet fram både hva fylkeskommunene har lyktes med og hvilke utfordringer ordningen vil møte framover.

Edvardsen understreket at fylkeskommunene har lyktes godt med å gjøre BIO mer kjent, og at ordningen har gjort fylkeskommunene mer relevante for bedrifter gjennom direkte støtte. I 2021 ble det delt ut nesten 250 millioner kroner, og 16 800 arbeidstakere i over 1000 bedrifter ble gitt opplæring gjennom ordningen. BIO er et lavterskeltilbud som når ut bredt i arbeidslivet og gir mulighet for skreddersøm etter bedriftenes kompetansebehov. Dette understøtter de politiske målene om livslang læring.

Andre positive sider ved ordningen er at den bruker bedriftene som læringsarena og bidrar til gradvis innovasjon i bedriftene. Dette gir både verdiskapning og flere arbeidsplasser.

Det er likevel utfordringer med BIO. Edvardsen løftet fram at fraværet av nasjonale retningslinjer med et klart formål kan være en svakhet, og over tid kan det gjøre ordningen lite gjenkjennelig for bedriftene på tvers av fylkesgrensene. Det er heller ikke gjennomført noen grundig evaluering av BIO som belyser hvordan ordningen har fungert for bedriftene og fylkeskommunene.

Hovedutfordringen er behovet for forutsigbare og tilstrekkelige rammebetingelser. I 2020 var det opprinnelige rammebeløpet knyttet til oppgaveoverføringen på 55 millioner. Fordelt på alle fylkeskommunene blir dette et beskjedent beløp, og det er allerede fylkeskommuner som holder igjen på utlysninger og mobilisering blant bedriftene.

Edvardsen poengterte at BIO har fungert godt under pandemien, og at ordningen kan bidra til nødvendig omstilling, nødvendig grønn og digital kompetanse i arbeidslivet, livslang læring og sikring av arbeidsplasser framover. Men for å lykkes er det nødvendig med en annen tilnærming enn under pandemien, og det kreves forutsigbare og tilstrekkelige rammebetingelser. Det gode arbeidet som er gjort under pandemien med å bygge opp BIO kan fort undergraves, og Edvardsen advarte om at BIO fort kan bli en fylkeskommunal hemmelighet om noen år hvis det ikke tas grep nå.

Evaluering og forutsigbare rammer?

I diskusjonene i fagpolitisk utvalg var det bred enighet om at BIO er en viktig og god ordning for fylkeskommunene som må sikres gode og forutsigbare rammebetingelser framover, og at fylkeskommunene bør følge opp saken i Østlandssamarbeidet.

Det ble løftet fram at spørsmålet om evaluering kanskje hadde havnet litt i baksetet under pandemien fordi BIO ble et viktig verktøy for krisehåndtering og fokuset var på å få midler ut til bedriftene, men at fylkeskommunene bør ta initiativ til en grundig evaluering. Dette kan skje enten gjennom KS eller Østlandssamarbeidet.

Medlemmene i utvalget var enige i at det kunne være fordeler med noen nasjonale føringer, men understreket samtidig viktigheten av å opprettholde fylkeskommunal fleksibilitet i forvaltningen av ordningen for å kunne tilpasse den til regionale behov. Derfor er det heller ikke ønskelig med for mye standardisering.

Utvalget løftet fram forskjellige utfordringer som bør bli en del av den videre diskusjonen om hvordan BIO bør innrettes og forvaltes:

  • Det har vært krevende å få definert et strammere omstillingsgrep som gir et tydelig skille fra løpende utvikling.
  • Ordningen krever relativt sett mye ressurser for å administrere mindre støttebeløp, inkludert klagesaksbehandling.
  • Det er utfordringer med rapporteringsarbeidet.
  • Ordningen når godt ut til små og mellomstore bedrifter, hvordan kan ordningen også støtte omstilling i større bedrifter?
  • Hvorfor er ikke offentlige tilbydere mer attraktive i ordningen?

Fagpolitisk utvalg konkluderte med at BIO bør settes på dagsorden igjen i Østlandssamarbeidet etter valget.

Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.

Fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, mai 2023

Artikkelen er skrevet av

  • Morten Stemre

    Morten er seniorrådgiver for næring og kompetanse i Østlandssamarbeidets sekretariat.

Relaterte innlegg

Stikkord

Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Arve Høiberg Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Aud Riseng Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Baltic Sea Youth Platform (BSYP) Bane NOR Biogass Biogass Oslofjord Brussel BSSSC Youth Bærekraft CO₂-utslipp CPMR Baltic Sea Commission Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Eivind Vad Petersson Energi Energistasjoner Erasmus+ EU Europaforum Europakafé Even Aleksander Hagen EØS Fehmarnbelt Fylkesveier Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Hydrogen Ingrid Elisabeth Volungholen InterCity Interreg Jafar Altememy Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Kari-Anne Jønnes Klimagassutslipp Klimapolitikk Klimasats Knut Arild Hareide Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kåre Pettersen Let’s Communicate Linda Carolina Ehnmark Mette Kalve Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO NHO Logistikk og Transport Norges delegasjon til EU Norsk Vann Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Osloregionens Europakontor Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Samferdselsdepartementet Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Sirkulær økonomi Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Timo Nikolaisen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportøkonomisk institutt (TØI) Tungtransport Tyskland-strategi Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet Vestfoldbanen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen ØstsamUng

Nyhetskategorier