Velg en side

Forsterker samarbeidet om Oslofjorden

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 6. april, 2022

Miljøet i Oslofjorden er truet. Derfor ønsker fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet å forsterke samarbeidet for å forbedre tilstanden i fjorden.

I 2021 lanserte regjeringen Solberg en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et attraktivt friluftsliv. Planen skal «samordne, forsterke og supplere» arbeidet som gjøres for å forbedre miljøet i fjorden, og viser regjeringens viktigste prioriteringer fram mot 2026.

Tiltaksplanen for Oslofjorden bygger blant annet på de regionale vannforvaltningsplanene for de to vannregionene rundt fjorden, Vestfold og Telemark og Innlandet og Viken, med henholdsvis Vestfold og Telemark og Viken som vannregionmyndighet. Fylkeskommunene har også et helhetlig ansvar som samfunnsutviklere på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer i arbeidet med Oslofjorden.

I februar tok derfor fylkesrådsleder i Viken, Siv Henriette Jacobsen, initiativ til et ekstraordinært møte om Oslofjorden i Østlandssamarbeidets representantskap. Representantskapet var enige om at fylkeskommunene må ta et større ansvar for tilstanden fjorden, og ba fylkesadministrasjonene og sekretariatet om å legge fram forslag til videre oppfølging.

På møtet 1. april behandlet representantskapet forslagene fra fylkesadministrasjonene og sekretariatet til videre samarbeid om Oslofjorden. Representantskapet sluttet seg til forslagene, og påpekte at samarbeidet om Oslofjorden i Østlandssamarbeidet kan bli enda viktigere etter fylkesoppdelingene i landsdelen.

Oslofjorden er viktig for både fylkeskommuner og kommuner i landsdelen. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet vil derfor legge vekt på å ha et tett samarbeid med kommunene i Osloregionen i det videre arbeidet, både politisk og administrativt.

Ønsker kraftigere virkemidler

Fylkeskommunene er enige om at øverste prioritet er en sterkere samlet innsats for flere virkemidler for å følge opp tiltakene i planen for Oslofjorden og de regionale vannforvaltningsplanene. Som en ledende havnasjon internasjonalt bør Norge gjøre mer for det truede miljøet i Oslofjorden. Fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og sivilsamfunn har ikke tilstrekkelig med ressurser til å løfte oppgaven uten solide statlige bidrag.

Virkemidlene det er behov for kan være både økonomiske, juridiske og administrative. Det er allerede gjort grundige behovsvurderinger i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner, som fylkeskommunene ønsker å følge opp.

Fylkeskommunene og kommunene i landsdelen har felles interesser i en ren og frisk Oslofjord. Derfor vil samarbeid med Osloregionen og ordføreroppropet for Oslofjorden være viktig.

Behov for samhandling på tvers

Arbeidet for en bedre miljøtilstand i Oslofjorden berører mange fagområder, blant annet miljø, arealbruk, landbruk, næring, samferdsel, friluftsliv og kulturarv, og krever tiltak på flere forvaltningsnivåer. Etter fylkeskommunenes vurdering blir arbeidet ofte for fragmentert.

Derfor ønsker fylkeskommunene å se på hvordan samhandlingen på tvers av fagområder i egne organisasjoner kan styrkes for å forbedre tilstanden i Oslofjorden. Fylkeskommunene ønsker også å se på hvordan tiltak og virkemidler på tvers av forvaltningsnivået kan samordnes bedre.

Bredere forankring og bedre formidling

Miljøet i Oslofjorden blir ikke bare påvirket av hva som skjer i kommunene med kystlinje. Tiltak i hele nedbørsfeltet i de to vannregionene i landsdelen er nødvendig for å forbedre miljøtilstanden i fjorden. Fylkeskommunene mener at det hittil ikke er gjort nok for å forankre innsatsen for Oslofjorden i flere kommuner i nedbørfeltet, og vil bidra til dette arbeidet.

Fylkeskommunene mener også at formidlingsarbeidet rundt innsatsen for Oslofjorden har et forbedringspotensial, og at utfordringen best kan løses i fellesskap. Derfor skal fylkeskommunene se nærmere på mulighetene for et tettere samarbeid om formidling av tiltakene som gjennomføres for en ren og frisk Oslofjord.

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg

Stikkord

Anette Solli Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Bane NOR Biogass Brexit BSSSC Youth Bærekraft Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Energistasjoner EU EU-kommisjonen Europaforum Europakafé EUs Østersjøstrategi (EUSBSR) Even Aleksander Hagen EØS Fagskole Fehmarnbelt Fylkesveier Godstransport Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Helge Orten Hydrogen Ingrid Schulerud InterCity Interreg Ivar Odnes Jan Carsten Gjerløw Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Klimagassutslipp Klimapolitikk Klimasats Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kunnskapsdepartementet (KD) Kåre Pettersen Let’s Communicate Markku Markkula Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO Nordsjøkommisjonen Norges delegasjon til EU Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Osloregionens Europakontor Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Rune Hogsnes Samferdselsdepartementet (SD) Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Sirkulær økonomi Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Timo Nikolaisen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportkorridorer Transportøkonomisk institutt (TØI) Tyskland-strategi Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet (UD) Vannforvaltning Vestfoldbanen Østersjøen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen Østlandsutstillingen ØstsamUng

Nyhetskategorier