Miljøet i Oslofjorden er truet. Derfor ønsker fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet å forsterke samarbeidet for å forbedre tilstanden i fjorden.
I 2021 lanserte regjeringen Solberg en helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et attraktivt friluftsliv. Planen skal «samordne, forsterke og supplere» arbeidet som gjøres for å forbedre miljøet i fjorden, og viser regjeringens viktigste prioriteringer fram mot 2026.
Tiltaksplanen for Oslofjorden bygger blant annet på de regionale vannforvaltningsplanene for de to vannregionene rundt fjorden, Vestfold og Telemark og Innlandet og Viken, med henholdsvis Vestfold og Telemark og Viken som vannregionmyndighet. Fylkeskommunene har også et helhetlig ansvar som samfunnsutviklere på tvers av fagområder og forvaltningsnivåer i arbeidet med Oslofjorden.
I februar tok derfor fylkesrådsleder i Viken, Siv Henriette Jacobsen, initiativ til et ekstraordinært møte om Oslofjorden i Østlandssamarbeidets representantskap. Representantskapet var enige om at fylkeskommunene må ta et større ansvar for tilstanden fjorden, og ba fylkesadministrasjonene og sekretariatet om å legge fram forslag til videre oppfølging.
På møtet 1. april behandlet representantskapet forslagene fra fylkesadministrasjonene og sekretariatet til videre samarbeid om Oslofjorden. Representantskapet sluttet seg til forslagene, og påpekte at samarbeidet om Oslofjorden i Østlandssamarbeidet kan bli enda viktigere etter fylkesoppdelingene i landsdelen.
Oslofjorden er viktig for både fylkeskommuner og kommuner i landsdelen. Fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet vil derfor legge vekt på å ha et tett samarbeid med kommunene i Osloregionen i det videre arbeidet, både politisk og administrativt.
Ønsker kraftigere virkemidler
Fylkeskommunene er enige om at øverste prioritet er en sterkere samlet innsats for flere virkemidler for å følge opp tiltakene i planen for Oslofjorden og de regionale vannforvaltningsplanene. Som en ledende havnasjon internasjonalt bør Norge gjøre mer for det truede miljøet i Oslofjorden. Fylkeskommuner, kommuner, næringsliv og sivilsamfunn har ikke tilstrekkelig med ressurser til å løfte oppgaven uten solide statlige bidrag.
Virkemidlene det er behov for kan være både økonomiske, juridiske og administrative. Det er allerede gjort grundige behovsvurderinger i arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner, som fylkeskommunene ønsker å følge opp.
Fylkeskommunene og kommunene i landsdelen har felles interesser i en ren og frisk Oslofjord. Derfor vil samarbeid med Osloregionen og ordføreroppropet for Oslofjorden være viktig.
Behov for samhandling på tvers
Arbeidet for en bedre miljøtilstand i Oslofjorden berører mange fagområder, blant annet miljø, arealbruk, landbruk, næring, samferdsel, friluftsliv og kulturarv, og krever tiltak på flere forvaltningsnivåer. Etter fylkeskommunenes vurdering blir arbeidet ofte for fragmentert.
Derfor ønsker fylkeskommunene å se på hvordan samhandlingen på tvers av fagområder i egne organisasjoner kan styrkes for å forbedre tilstanden i Oslofjorden. Fylkeskommunene ønsker også å se på hvordan tiltak og virkemidler på tvers av forvaltningsnivået kan samordnes bedre.
Bredere forankring og bedre formidling
Miljøet i Oslofjorden blir ikke bare påvirket av hva som skjer i kommunene med kystlinje. Tiltak i hele nedbørsfeltet i de to vannregionene i landsdelen er nødvendig for å forbedre miljøtilstanden i fjorden. Fylkeskommunene mener at det hittil ikke er gjort nok for å forankre innsatsen for Oslofjorden i flere kommuner i nedbørfeltet, og vil bidra til dette arbeidet.
Fylkeskommunene mener også at formidlingsarbeidet rundt innsatsen for Oslofjorden har et forbedringspotensial, og at utfordringen best kan løses i fellesskap. Derfor skal fylkeskommunene se nærmere på mulighetene for et tettere samarbeid om formidling av tiltakene som gjennomføres for en ren og frisk Oslofjord.
