Velg en side

Krever mer makt og myndighet til fylkeskommunene

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 9. september, 2021
Portrettbilde av Even Aleksander Hagen.

Even Aleksander Hagen Foto: Kirsti Hovde, Innlandet fylkeskommune

I forbindelse med regionreformen ble fylkeskommunens viktige samfunnsutviklerrolle framhevet, og med nye oppgaver skulle det regionale folkevalgte nivået styrkes. Mange fylkespolitikere har det siste året uttrykt skuffelse over at man ikke har fått overført enda flere oppgaver, og mange er nå spent på hvilken betydning stortingsvalget og valgresultatet vil ha for fylkeskommunene.

Vi har derfor bedt Østlandssamarbeidets leder, Even Aleksander Hagen, dele sine tanker rundt hvordan resultatet av årets stortingsvalg kan påvirke fylkeskommunene og det politiske samarbeidet på Østlandet.

Omstridt regionreform og fylkeskommunenes framtid

I 2017 vedtok Stortinget en ny fylkesstruktur i Norge, der antall fylker på Østlandet ble redusert fra åtte til fire. Østlandssamarbeidet består nå av fylkene Oslo, Viken, Innlandet og Vestfold og Telemark.

Etter at fylkeskommunene har vært igjennom en stor regionreform der nye fylkesgrenser har blitt trukket, nye organisasjoner har blitt dannet og fylkeskommunene har fått noen nye oppgaver, hva mener du er viktigst å få på plass for å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler de neste fire årene?

«Det er fortsatt et stort potensial når det gjelder å fylle på med nye oppgaver til fylkeskommunene, og sikre økonomiske rammer som gjør det mulig å skjøtte disse på en god måte», sier Hagen. «Vi ønsker oss særlig mer makt og myndighet på næringsområdet, fordi det er vi som kjenner både bedriftseiere og tillitsvalgte, og som sammen med utdanningsinstitusjoner, kommuner og næringsliv kan spisse prosjekter og satsinger tilpassa våre regionale fortrinn. Jeg håper ei ny regjering kan reparere den litt middelmådige regionreformen vi sitter med per i dag, slik at vi kan etablere fylkeskommuner som har muskler nok til å utgjøre en forskjell».

Det har vært mye snakk om å reversere noen av sammenslåingene. Flere politikere og partier har ytret ønske om dette, og det har også vært i medienes søkelys. Hva tenker du om mulighetene for endrede fylkesgrenser i landsdelen og eventuelle konsekvenser for det politiske samarbeidet på Østlandet?

«Det er spenning knyttet til framtidige fylkesgrenser, og dersom det etter valget åpnes opp for endringer er det flere av oss som blir nødt til å ta stilling til dette på hjemmebane», forklarer han. «I Innlandet består det politiske flertallet av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, og vi er enige om at vi skal få en sak i fylkestinget der vi både evaluerer sammenslåinga og tar stilling til en eventuell oppløsning dersom Stortinget åpner for det. Jeg tenker uansett at landsdelssamarbeidet vil være viktig framover uavhengig av hva som skjer med fylkesgrensene på Østlandet».

InterCity og andre viktige interessepolitiske saker

InterCity omfatter Østfoldbanen, Vestfoldbanen, Dovrebanen og Ringeriksbanen. Disse banestrekningene er viktige for utviklingen i hele landsdelen og knytter Østlandet sammen med Bergen, Trondheim og StavangerInterCity er også viktig for de grensekryssende korridorene mot Stockholm og mot Gøteborg, og videre mot kontinentet. Utbygginga er av stor nasjonal betydning, og er et av Norges viktigste samferdselsprosjekt. Utbyggingen har vært og er det viktigste fellesprosjektet til Østlandssamarbeidet; hvilke ønsker og forventninger har du til Storting og regjering med tanke på satsingen på samferdsel og InterCity i landsdelen i kommende periode?

«Vi har lang tradisjon i Østlandssamarbeidet for å stå samlet om InterCity, og det har gitt resultater», poengterer Hagen. «Vi la ned en stor felles innsats i forbindelse med vårens NTP-arbeid, hvor vi arrangerte godt besøkte webinarer, skrev kronikker, sendte brev og brukte alle våre politiske kanaler for å sette InterCity på dagsorden. Jeg er glad for at vi fikk gjennomslag hos et flertall på Stortinget om at ambisjonene for ytre InterCity må ligge fast. Det gir grunnlag for å jobbe videre for å realisere Norges viktigste samferdselsprosjekt, men det er fortsatt en stor jobb som gjenstår, og her vil Østlandssamarbeidet ha en viktig oppgave i årene som kommer».

Østlandssamarbeidet jobber også med mange andre saker og prosjekter. Foruten InterCity, hva mener du kan bli de viktigste interessepolitiske sakene for fylkeskommunene på Østlandet i den nye stortingsperioden?

«Samferdsel har vært en åpenbar samarbeidssak, fordi det er så viktig å binde sammen landsdelen og sikre en flerkjernet utvikling. Men i tillegg trenger vi felles trøkk på å skape nye arbeidsplasser, og da er det viktig med alt fra gode utdanningstilbud til at den digitale infrastrukturen med bredbånd er på plass», sier han. «Vi har store muligheter til å både løse klimautfordringene og samtidig skape nye jobber basert på ressursgrunnlaget på Østlandet, så det hadde vært spennende om vi i fellesskap klarer å sette det enda tydeligere på dagsorden».

Og helt til slutt; vi vet ikke om Støre allerede har ringt, men vi lurer på hvilken statsrådpost du drømmer om? 

«Hehe. Hvis jeg kunne fått være kommunalminister, om så bare for noen måneder, så skulle jeg virkelig gjort en jobb for å fylle opp verktøykassa til fylkeskommunene. Det er så mange dyktige medarbeidere, og folkevalgte med vilje og ambisjoner, så vi skulle fått utrettet enda mer dersom vi fikk et større handlingsrom».

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg