Velg en side

Skrikende kompetansebehov i vann- og avløpssektoren

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 30. mai, 2023
Ingrid Holøyen Skjærbakken, prosjektleder i Norsk Vann, på møte i fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, i Viken fylkestingssal, 26. mai 2023.

Ingrid Holøyen Skjærbakken, prosjektleder i Norsk Vann, på møte i fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, i Viken fylkestingssal, 26. mai 2023. Foto: Kristian Singh-Nergård.

Vann og avløp trenger innovasjon og økt kompetanse for å kunne håndtere framtidas utfordringer.

Vann- og avløpssektoren er kommet på dagsorden i Østlandssamarbeidet, gjennom arbeidet med vanntilstanden i Oslofjorden og fjordens nedbørsfelt. En av utfordringene som har blitt løftet fram er at sektoren har stor mangler på kompetanse, samtidig som kompetansebehovet er i endring. Dette sto på agendaen for møtet i fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, fredag 26. mai.

Norsk Vann, den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen, innledet om kompetansebehovet i bransjen. Ingrid Holøyen Skjærbakken og Frode Skår framhevet flere sentrale faktorer som påvirker behovet for investeringer og medfølgende kapasitets- og kompetansebehov.

Det er estimert at bransjen vil ha behov for investeringer på hele 332 milliarder kroner frem mot 2040. Dette estimatet ble gjort før nasjonale myndigheter fremmet strengere rensekrav og før EU la frem forslag til revidert avløpsdirektiv. Investeringsbehovet skyldes en kombinasjon av klimaendringer, befolkningsvekst, urbanisering, etterslep på investeringer i infrastruktur og nye rensekrav fra myndighetene.

Manglende kapasitet og behov for ny kompetanse

En av de største utfordringene på tvers av bransjen er manglende kapasitet. Både kommuner, utbyggere og konsulenter har mulighet til å gjennomføre alle de nødvendige prosjektene. Kompetansebehovet er også knyttet til innovasjon og teknologiutvikling. Bransjen står overfor nye utfordringer og nye krav, for eksempel nitrogenrensing, som krever nyskapende løsninger. Det kan være nødvendig å utvikle egne løsninger tilpasset norske forhold, og derfor er forskning og innovasjon avgjørende.

Det er også krevende for mange kommuner å få etablert og videreført gode fagmiljøer. En viktig løsning kan være mer samarbeid om utbygging og drift.

For å møte bransjens behov er det nødvendig med både teoretikere og praktikere. Det er behov for sivilingeniører, ingeniører og byggingeniører med ekspertise innen vannfag, og personer med kompetanse på vann- og miljøteknikk, miljøvitenskap, kjemi, biologi og andre relaterte fagområder. Fagarbeidere som rørleggere, elektrikere, mekanikere og maskinførere er viktige for bransjen, det samme gjelder fagskoleingeniører.

Hva kan fylkeskommunene gjøre?

Norsk Vann hadde flere konkrete ønsker til fylkeskommunene:

  • Styrket realfagfokus i videregående skole og gjør realfagene mer attraktive for elevene.
  • Styrk tilbudet av fagutdanninger som er viktige for vann og avløp.
  • Oppretthold tilbud med lav søkning og inngå i et langsiktig samarbeid for oppbygging av nødvendig kompetanse.
  • Sørg for at rådgivningstjenester og opplæringskontorer har kjennskap til og kunnskap om mulighetene i bransjen.
  • Løft fram vann og avløp i skolene som en framtidsrettet grønn næring med ansvar for samfunnskritisk infrastruktur.

Norsk Vann understreket at dette ikke er en utfyllende liste, og at de gjerne går i ytterligere dialog med fylkeskommunene om samarbeid for å løse utfordringene i bransjen.

Saken vekte stort engasjement i fagpolitisk utvalg. Fylkeskommunene har ansvar for både fag- og yrkesopplæring i videregående skole, høyere yrkesfaglig utdanning og et helhetlig ansvar for å sikre best mulig samsvar mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse i regionen. I tillegg arbeider fylkeskommunene med vann og avløp gjennom regional vannforvaltning.

Utvalget ønsker derfor at fylkeskommunene skal styrke samarbeidet om å adressere de komplekse kompetanseutfordringene innen vann og avløp på en helhetlig måte, og bidra til å sikre nødvendig kompetanseutvikling for et bærekraftig vann- og avløpssystem.

Bilder fra møtet til fri bruk mot kreditering finner du her.

Fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse, mai 2023

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg

Stikkord

Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Arve Høiberg Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Aud Riseng Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Baltic Sea Youth Platform (BSYP) Bane NOR Biogass Biogass Oslofjord Brussel BSSSC Youth Bærekraft CICERO CO₂-utslipp CPMR Baltic Sea Commission Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Eivind Vad Petersson Energi Energistasjoner Erasmus+ EU Europakafé Even Aleksander Hagen EØS Fehmarnbelt Fylkesveier Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Hydrogen Ingrid Elisabeth Volungholen InterCity Interreg Jafar Altememy Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Kari-Anne Jønnes Klimagassutslipp Klimapolitikk Klimasats Knut Arild Hareide Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kåre Pettersen Lan Marie Nguyen Berg Let’s Communicate Linda Carolina Ehnmark Mette Kalve Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO NHO Logistikk og Transport Nordsjøkommisjonen Norges delegasjon til EU Norsk Vann Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Samferdselsdepartementet Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Sirkulær økonomi Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Timo Nikolaisen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportøkonomisk institutt (TØI) Tungtransport Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet Vestfoldbanen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen ØstsamUng

Nyhetskategorier