Velg en side

Østlandssamarbeidets høringsinnspill til revisjonen av TEN-Ts retningslinjer

av Kristian Singh-Nergård |
Publisert 29. april, 2021
Østlandssamarbeidets høringsinnspill til revisjonen av TEN-Ts retningslinjer

Østlandssamarbeidet har fokus på interessepolitisk arbeid og er en arena for felles påvirkning både nasjonalt og i Europa. Samferdsel og infrastruktur er et prioritert område for oss. Vi har nå oversendt vårt høringsinnspill til Samferdselsdepartementet, som skal sammenfatte det norske bidraget til den åpne høringen om TEN-Ts retningslinjer. Høringsinnspillet er også sendt direkte til EU-kommisjonen.

Hva er TEN-T?

Men først, hva er egentlig TEN-T? Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) er EUs rammeverk for veier, jernbane, luft- og vanntransport på det europeiske kontinentet. Norge er knyttet til TEN-T gjennom EØS-avtalen, og TEN-T-regelverket legger føringer for kvaliteten på den norske infrastrukturen.

De viktigste elementene i Østlandssamarbeidets høringsinnspill

Styring og regionale myndigheters rolle

Vi understreker betydningen av regionale myndigheters rolle og at smart og bærekraftig grønn mobilitet må planlegges og gjennomføres i en blanding av nedenfra-og-opp- og ovenfra-og-ned-tilnærming. Revisjonen av TEN-Ts retningslinjer bør styrke tilgjengeligheten til alle regioner i EU/EØS-land.

Smart og grønn mobilitet

Regionene er nøkkelaktører for smart og grønn mobilitet, og det er viktig med en moderne grenseoverskridende infrastruktur – spesielt jernbanelinjer og multimodale terminaler1 – for å få til et grønt skifte for gods- og passasjertransport, fra vei og luft til jernbane og sjø.

Det er behov for å legge til rette for en storstilt utrulling av lette og tunge lavutslippsbiler og teknologier, med utbygging av ladesystemer og fyllestasjoner for alternativt drivstoff over landegrensene.

Bærekraft

FNs bærekraftsmål bør legges til grunn ved revisjonen av TEN-Ts retningslinjer. Det vil si et bredere utgangspunkt enn bare klimagassutslipp.

Retningslinjene bør ta sikte på å sikre synergier og fordeler ved investeringer i transportinfrastruktur, og investeringer i energi og digital infrastruktur.

Bærekraftig bymobilitet og viktigheten av knutepunkt må reflekteres bedre. Kapasitet og flaskehalser i knutepunktene hemmer transportstrømmene og skaper høye miljøkostnader. Det bør derfor til rette for et bedre bindeledd mellom kjernenettverket og infrastrukturen i det tilknyttede nettverket2.

Det er behov for investeringer i grønne korridorer mellom de mindre og mellomstore byene og det viktigste knutepunktet for TEN-T i Norge, Oslo, og mellom knutepunkt i Norge og Sverige/Danmark/Europa.

Sjøtransport

Sjøtransport (på engelsk kalt Motorways of the Sea, eller forkortet til MoS) og havnenes rolle må fremheves slik at det reviderte TEN-T-regelverket mer effektivt legger til rette for modal overgang til sjøtransport. EU-kommisjonen bør inkludere maritime lenker til TEN-T-kartene for å styrke synligheten og den politiske støtten til sjøtransporten. De reviderte retningslinjene for TEN-T bør inkludere en europeisk koordinator for MoS.

Grenseoverskridende korridorer

I vårt innspill framhever vi også de viktigste grenseoverskridende korridorene i regionen, og ber om at TEN-T justeres for å sikre disse. De viktigste korridorene er:

  • Forbindelsen Oslo-Gøteborg-København-Hamburg-Berlin, med særlig søkelys på flaskehalser på jernbanen mellom Oslo og Gøteborg.
  • Forbindelsen Oslo og Stockholm, for å kunne flytte trafikk fra vei og fly til jernbane.
  • Jyllandskorridoren med ferjeforbindelse fra Larvik og Grenland til Frederikshavn/Hirtshals.

For å sikre et fleksibelt og trygt transportsystem for gods og passasjerer i fremtiden må alle de tre hovedkorridorene mellom Østlandet og resten av Europa videreutvikles.

Du kan lese hele høringsinnspillet her (PDF).

1 Multimodale terminaler er terminaler der ulike transportmetoder er koblet sammen, og gjør at for eksempel varer eller passasjerer kan flyttes fra en transportmetode til en annen.
2 Kjernenettverket er de prioriterte hovedkorridorene, mens det tilknyttede nettverket er sekundære transportkorridorer som kobler omlandet på hovedkorridorene.

Artikkelen er skrevet av

Relaterte innlegg

Stikkord

Annette Lindahl Raakil Ann Irene Sæternes Arve Høiberg Assembly of European Regions (AER) Aud Hove Aud Riseng Baltic Sea States Subregional Co-operation (BSSSC) Baltic Sea Youth Platform (BSYP) Bane NOR Biogass Biogass Oslofjord Brussel BSSSC Youth Bærekraft CO₂-utslipp CPMR Baltic Sea Commission Det grønne skiftet Det transeuropeiske transportnettverket (TEN-T) Dovrebanen Eivind Vad Petersson Energi Energistasjoner Erasmus+ EU Europaforum Europakafé Even Aleksander Hagen EØS Fehmarnbelt Fylkesveier Grønne næringstransporter Grønn omstilling Guido Beermann Gunn Marit Helgesen Hydrogen Ingrid Elisabeth Volungholen InterCity Interreg Jafar Altememy Jernbane Jernbanedirektoratet Jon Petter Arntzen Jyllandskorridoren Kari-Anne Jønnes Klimagassutslipp Klimapolitikk Klimasats Knut Arild Hareide Kollektivtrafikk Kommunal- og distriktsdepartementet Kommunesektorens Organisasjon (KS) Kåre Pettersen Let’s Communicate Linda Carolina Ehnmark Mette Kalve Miljødirektoratet Miljøstiftelsen ZERO Mobilitet Nasjonal transportplan (NTP) NHO NHO Logistikk og Transport Norges delegasjon til EU Norsk Vann Nye Veier AS Ola Elvestuen Olav Skinnes Ole Haabeth Oslofjorden Osloregionen Osloregionens Europakontor Oslotunnelen Pat Cox Raymond Johansen Representantskapet Ringeriksbanen Roger Ryberg Samferdselsdepartementet Scan-Med-korridoren Scandria Alliance Sirkulær økonomi Siv Henriette Jacobsen Statens vegvesen STRING Terje Riis-Johansen Timo Nikolaisen Tonje Brenna Transport Transport- og kommunikasjonskomiteen Transportøkonomisk institutt (TØI) Tungtransport Tyskland-strategi Ungdomsmedvirkning Utdanning Utenriksdepartementet Vestfoldbanen Østersjøprogrammet Østersjøregionen Østersjørådet (CBSS) Østfoldbanen ØstsamUng

Nyhetskategorier