Østlandet under lupen

Introduksjon: Episoden åpner med en introduksjon til temaet biogass som energibærer i det grønne skiftet. Programleder Morten Stemre peker på at energidebatter i Norge ofte handler om elektrifisering og kraft, men at fylkeskommunene i Østlandssamarbeidet ønsker et mer helhetlig perspektiv på energisystemet. Biogass trekkes frem som en lokal, fleksibel og lite omtalt ressurs med betydelig potensial.

Bakgrunn for episoden: Programlederen forklarer at Stortinget i 2023 vedtok tydelige produksjonsmål for biogass, én ny TWh årlig frem til 2035, og at dette gjør biogassområdet unikt i norsk energipolitikk. Samtidig er norske rammebetingelser svakere enn i nabolandene, og flere fylker har uttrykt behov for tydeligere virkemidler for både produksjon og bruk. Episoden undersøker både status, barrierer og muligheter.

Hovedinnhold:

• Gjesten Pia Farstad von Hall:
  • Von Hall introduseres som daglig leder i Biogass Norge og beskriver hva biogass er og hvordan den produseres fra biologisk avfall som matrester, slam og fiskeavfall.
  • Hun fremhever biogassens dobbeltrolle: avfallshåndtering og energiproduksjon, noe som gir klare klima‑ og samfunnsgevinster.
• Bruksområder og dagens marked:
  • Biogass har tradisjonelt vært brukt i kollektivtrafikken, særlig busser, men bruken har økt markant i tungtransporten.
  • Store aktører som Rema 1000, ASKO, Tine og Nortura kjøper nå gasskjøretøy for å bruke biogass i egne transporttjenester.
  • Industrien etterspør også biogass, blant annet Norgips, som bruker den til tørking av gipsplater.
  • Etterspørselen overstiger produksjonen, og dagens anlegg er i praksis utsolgt.
• Produksjon og rammebetingelser:
  • Nye biogassanlegg krever store investeringer, men Enovas investeringsstøtte ligger i dag under 10 %, langt lavere enn tidligere.
  • Von Hall peker på at lav forutsigbarhet i norske støtteordninger fører til høy risiko for investorer og gjør utviklingen av nye anlegg vanskelig.
  • Hun understreker at biogasskjøretøy har fritak i bomringen i Oslo‑området, noe som er et viktig lokalt virkemiddel for å stimulere etterspørselen.
• Forskjeller mellom Norge og naboland:
  • Sverige tilbyr kombinert investerings- og produksjonsstøtte, der produsenter garanteres en minstepris per kilowattime.
  • Danmark har ren produksjonsstøtte med 20 års horisont, noe som gjør det enklere å utvikle og drifte anlegg.
  • Norske produsenter sliter derfor med å konkurrere mot svenske og danske produsenter, både på pris og forutsigbarhet.
• Regionale fortrinn på Østlandet:
  • Østlandet har sterke verdikjeder for biogass, blant annet Veas – Norges største vann‑ og renseanlegg – som produserer store mengder biogass og installerer CO₂‑fangst som kan gi negative utslipp.
  • Den Magiske Fabrikken i Tønsberg er et annet eksempel på et sirkulært system der matavfall brukes til å produsere biogass og CO₂ som igjen brukes i drivhus til å dyrke tomater.
• Verdikjedeutfordringer:
  • Fraværet av gassrørnett i Norge gjør at gassen må distribueres som komprimert eller flytende biogass, noe som krever mer logistikk og øker kostnadene.
  • Enkelte råvarer, som fiskeavfall, eksporteres i dag til Danmark fordi norske anlegg ikke kan matche prisene danske anlegg betaler for råstoff.
• Biogass og beredskap:
  • Von Hall trekker frem at NATO peker på biogass som en strategisk energikilde i Europa, spesielt for lokal energiforsyning i krisesituasjoner.
  • Hun understreker at Norge må ta høyde for dette beredskapsperspektivet når man vurderer hvilke energityper som skal bygges ut.
• Forventninger til offentlige myndigheter:
  • Fylkeskommuner og kommuner bør likestille el, hydrogen og biogass i anbudsprosesser, slik at lokale verdikjeder ikke svekkes av teknologiske føringer.
  • Eksisterende investeringer i biogassanlegg på Østlandet må beskyttes, og innkjøpspolitikken må gi trygghet for videre bruk av biogass i kollektivtrafikken og andre tjenester.
  • Von Hall fremhever at stabile og forutsigbare rammer er avgjørende for å utløse investeringer i nye anlegg.
• Avslutning:
  • Episoden avrundes med en oppsummering av biogassens rolle i det grønne skiftet, som både klimaløsning, lokal energikilde og del av sirkulære verdikjeder.
  • Von Hall understreker at politiske virkemidler og tydelige prioriteringer vil være avgjørende for om Norge klarer å nå de vedtatte målene for biogassproduksjon.