Årsrapport 2025

Les hele Østlandssamarbeidets årsrapport for 2025 her (PDF)

Dialogmøte mellom Østlandssamarbeidets politiske ad hoc-gruppe for samferdsel og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård i Samferdselsdepartementet, november 2025. Foto: Kristian Singh-Nergård.

2025 var et viktig år for samarbeidet mellom fylkeskommunene på Østlandet. Behovet for et godt og tilgjengelig kollektivtilbud, trygg transport i hele landsdelen og en mer robust energiforsyning preget arbeidet gjennom året.

På samferdselsområdet bidro Østlandssamarbeidet til at fylkeskommunene fikk økt rammetilskuddet i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet. Det betyr mer penger til kollektivsektoren, mindre risiko for rutekutt, bedre tilbud der folk bor, og større forutsigbarhet for ungdom, pendlere og næringsliv. Samtidig har Østlandssamarbeidet i 2025 påvirket rammene for arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP). Dette bidrar til at man ivaretar landsdelens interesser.

Innen energi, klima og miljø ble det vedtatt nye energipolitiske prioriteringer som skal bidra til raskere nettutbygging, økt energiproduksjon og mer effektiv bruk av energi. Dette er avgjørende både for grønn omstilling og for trygg strømforsyning til innbyggere og næringsliv.

Flere felles prosjekter ble også videreført i 2025, blant annet arbeidet med grønne energistasjoner for tungtransport og klimasmart arealplanlegging. Ungdomsmedvirkning, internasjonalt samarbeid og kunnskapsdeling mellom fylkene har stått sentralt gjennom året.

Østlandssamarbeidet avsluttet 2025 med et positivt regnskapsresultat. Det gir et godt utgangspunkt for å fortsette arbeidet med å styrke utviklingen av en bærekraftig, trygg og konkurransedyktig landsdel til fordel for alle som bor og virker på Østlandet.

Margrethe Prahl Reusch (V), leder for komité for samferdsel og mobilitet i Akershus fylkeskommune, representerte Østlandssamarbeidet i møte med Cecilie Knibe Kroglund (Ap), statssekretær i Samferdselsdepartementet, 27. mars 2025. Foto: Kristian Singh-Nergård.

Kollektivkrisen

På samferdselsområdet var 2025 et år der krisen i kollektivsektoren tiltok i styrke, og mange av fylkeskommunene måtte derfor øke billettprisene og redusere rutetilbudet. For Østlandssamarbeidet har derfor det interessepolitiske arbeidet for å styrke fylkeskommunenes økonomiske rammer vært prioritert gjennom hele året. Det ble i denne forbindelse gjennomført en rekke møter på Stortinget og med politisk ledelse i samferdselsdepartementet der det ble fremmet krav om ekstra midler for å opprettholde kollektivtilbudet.

I forbindelse med Stortingets sluttbehandling av statsbudsjettet for 2026 fikk fylkeskommunene gjennomslag for kravet om økte midler til kollektivsektoren. I budsjettavtalen ble fylkeskommunenes frie inntekter økt med én milliard kroner i tillegg til bevilgningen på én milliard kroner i regjeringens opprinnelige budsjettforslag. Det ble også satt av 620 millioner kroner til lavere priser på periodebilletter.

Ny østlandspakke for samferdsel og mobilitet

Regjeringen har igangsatt arbeidet med en ny NTP 2029–2040. For Østlandssamarbeidet har det i denne forbindelse vært naturlig å se på hvordan interessene til fylkeskommunene på Østlandet kan ivaretas på en best mulig måte. Tre hovedpunkter ble løftet fram og kommunisert med politisk ledelse i Samferdselsdepartementet i 2025, og gjentatt i forbindelse med møte med samferdselsministeren 20. november:

• Fylkeskommunene må få en aktiv rolle i NTP-arbeidet.
• Det må etableres nye analyseenheter med Østlandet som en felles integrert transportregion i neste NTP.
• Økt bruk av målstyring i NTP-arbeidet.

I rapporten analyseområder for transportplanleggingen fra transportetatene høsten 2025 er det en tydelig anbefaling om å ta i bruk landsdelsanalyser i tillegg til de overordnede nasjonale analysene i NTP-arbeidet. For Østlandssamarbeidet er dette et viktig gjennomslag som kan bidra til at utfordringene i byområdene på Østlandet kan bli bedre ivaretatt når ny NTP 2029–2040 skal utformes.

I det operative arbeidet med ny østlandspakke er seks temaområder prioritert:

• Strategiske rammer
• Jernbane og InterCity
• Kollektiv og mobilitet
• Byområder
• Fylkesveier, bruprogram og vedlikehold
• Grensekryssende korridorer.

Ansvaret for det operative arbeidet er fordelt mellom fylkeskommunene etter vurderinger av kompetanse og kapasitet, og for at fylkeskommunene samlet sett skal spare tid og ressurser. Leveransene ferdigstilles første halvår 2026.

Høyspentmaster på Ulven i Oslo, februar 2025. Foto: Kristian Singh-Nergård.

2025 var et oppstartsår for samarbeidet om energi, klima og miljø som et nytt politikkområde. Det ble lagt vekt på å konkretisere de energipolitiske prioriteringene, samt å gjennomføre to prosjekter med støtte fra Miljødirektoratets ordning Klimasats: «Grønne energistasjoner» og «Klimasmart arealplanlegging».

Energipolitiske prioriteringer

I juni vedtok representantskapet tre hovedprioriteringer for det energipolitiske samarbeidet: 1) raskere og mer treffsikker nettutbygging, 2) økt produksjon og styrket beredskap samt 3) effektiv energibruk og av-elektrifisering av lavverdige energiformål. Forslaget til prioriteringer var utarbeidet gjennom bilateral dialog, et faglig arbeidsverksted og skriftlige innspill fra fylkesadministrasjonene.

I samme møte fikk representantskapet en orientering fra Norges vassdrags- og energidirektorat om energiberedskap, mens Innlandet fylkeskommune orienterte om arbeidet med en regional plan for nettinfrastruktur.

Administrasjonsutvalget etablerte en ad hoc-gruppe som skulle utarbeide forslag til hvordan prioriteringene skal følges opp gjennom strategiperioden. 7. november sluttet representantskapet seg til forslaget til aktivitetsplan for hele strategiperioden, og prioriterte aktiviteter ble innarbeidet i handlingsplanen for 2026. I etterkant besluttet administrasjonsutvalget at ad hoc-gruppen skal videreføres som en faggruppe for energi ut strategiperioden.

Gjennom året har det vært regelmessig dialog med KS, Kraftfylka, NHO-systemet og Osloregionen IPR, for å utveksle informasjon, identifisere samarbeidsmuligheter og unngå dobbeltarbeid.

Grønne energistasjoner

I 2025 startet fase 2 av prosjektet, etter at det ble bevilget Klimasats-støtte til videreføring. Oppstarten av fase 2 ble noe forsinket som en følge av en omorganisering av prosjektet for å involvere fylkeskommunene mer i gjennomføringen og sykefravær.

Første del av arbeidet innebar å utarbeide en revidert framdriftsplan for prosjektet, blant annet med et tydeligere fokus på fylkeskommunenes rolle i arbeidet med energistasjoner, og hvordan prosjektet kan bidra til å styrke fylkeskommunenes arbeid etter at prosjektet er avsluttet. Det er også etablert en fast dialog med sekretariatet i Osloregionen IPR for å sikre et godt samarbeid med deres søsterprosjekt samt dialog med andre relevante samarbeidspartnere og informanter.

Gjennom prosjektet ga Østlandssamarbeidet støtte til og deltok i et Interreg-forprosjekt sammen med Grønt landtransportprogram. Siden hovedprosjektets geografiske omfang ikke dekket hele landsdelen, ble det besluttet at Østlandssamarbeidet ikke skulle inngå som partner på søknad om hovedprosjekt. Hovedprosjektet fikk innvilget støtte i desember.

Østlandssamarbeidet var medarrangør på et seminar om biogass på Biri samt et biogass-seminar med befaring på Vinstra i samarbeid med kommunen og Osloregionen IPR. Det har også vært dialog og møter med relevante aktører om en pilot for en utslippsfri transportkorridor mellom industriparken på Raufoss og Oslo havn, i samarbeid med Osloregionen IPR. I tillegg har arbeidet begynt med å planlegge regionale verksteder i 2026.

Klimasmart arealplanlegging

I 2025 har hovedfokus vært på ferdigstilling, kvalitetssikring og videreutvikling av et kunnskapsgrunnlag om klimaeffekter av arealbruk for kommunal arealplanlegging gjennom kartfestet, klimarelatert arealstatistikk.

Kunnskapsgrunnlaget er overlevert til pilotkommuner og fylkeskommuner. I etterkant ble det gjennomført dialogmøte med prosjektets underleverandør Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), pilotkommunene og fylkeskommunene om bruken av datamaterialet, og i september ble en ny kartversjon overlevert for å øke bruksverdien for kommuner og fylkeskommuner. Etter et ønske fra fylkeskommunene har NIBIO også levert to tilbud om en tilleggsleveranse med en 2025-oppdatering av klimarelaterte arealdata.

NIBIO har i tillegg levert en første prosjektrapport, som ble revidert etter innspill fra Østlandssamarbeidet.

I 2025 besluttet Miljødirektoratet å tilby alle landets kommuner tilgang til en kartbasert klimagasskalkulator for arealbruk, utviklet av NIBIO. Østlandssamarbeidet har vært en del av prosessen og har bidratt til dette resultatet gjennom dialog med Miljødirektoratet og KS. Som en del av prosjektet har pilotkommunene fått tilgang til, og opplæring i bruk av, kalkulatoren.

Østlandssamarbeidets delegasjon til BSSSC Day of Cities and Regions i Sopot, Polen, i oktober 2025. Østlandssamarbeidet deltok både politisk, administrativt og med deltakere fra ØstsamUng på det årlige forumet for Østersjøstrategien.

Østlandssamarbeidet deltar på ulike europeiske samarbeidsarenaer knyttet til utviklingen i Østersjøregionen. Disse arenaene gir fylkeskommunene tilgang til nettverk, kunnskap og prosjekter som er relevante for regional utvikling.

Interreg Østersjøprogrammet

Østlandssamarbeidet er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet på oppdrag fra Kommunal- og distrikts-departementet (KDD). Sekretariatet deltok i 2025 på møter i programmets Monitoring Committee og arrangerte et felles partnermøte i Oslo for alle norske prosjektpartnere. Det ble også deltatt på programmets midtveiskonferanse i Tampere og i innledende diskusjoner om neste programperiode (2028–2034).

KDD samlet i februar og oktober de norske kontaktpunktene og forvaltningsmyndighetene for Interreg i Norge, for å diskutere promotering og spredning av resultater fra nåværende Interreg-programmer og forberedelser til neste.

EUs Østersjøstrategi

Østersjøstrategien (EU Strategy for the Baltic Sea Region – EUSBSR) er en felles ramme for samarbeid mellom landene i Østersjøregionen. Som en del av oppdraget fra KDD følger Østlandssamarbeidet arbeidet i strategien. Østlandssamarbeidets sekretariat deltok på møte i Turku, Finland, i april der ny handlingsplan ble drøftet. I oktober deltok Østlandssamarbeidet både politisk, administrativt og med ungdommer fra ØstsamUng på det årlige forumet for Østersjøstrategien i Sopot, Polen. Høsten 2025 søkte Norge om å bli fullverdig medlem av EUs Østersjøstrategi, og i november ble søknaden godkjent av de åtte medlemslandene.

Baltic Sea States Sub-regional Cooperation (BSSSC)

I forlengelsen av Østlandssamarbeidets rolle som nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Østersjøprogrammet deltar fylkeskommunene samlet i det regionale samarbeidet BSSSC. I 2025 deltok Østlandssamarbeidet på fire styremøter. Aud Hove ble i juni valgt som medlem til en ny ad hoc-arbeidsgruppe innen sikkerhet og beredskap. Viktoria Skaane Buaas fra Telemark fylkesungdomsråd og ØstsamUng ble i oktober valgt som ungdomsrepresentant i BSSSCs styre. Årskonferansen i BSSSC ble gjennomført 28. oktober i Sopot, Polen, innenfor rammen «BSSSC Day of Cities and Regions» i forkant av Østersjøstrategiens forum 29.–30. oktober.

Dialogmøte mellom ØstsamUng og Østlandssamarbeidets representantskap i Akershus fylkeskommunes fylkestingssal. Ungdomsrådene presenterte sine innspill om kollektivtilbud og trafikksikkerhet. Foto: Morten Stemre.

ØstsamUng er Østlandssamarbeidets nettverk for fylkeskommunenes ungdomsråd. Ungdomsrådene styrer aktivitetene i nettverket gjennom et arbeidsutvalg. I 2025 ble det organisert to nettverkssamlinger på Østlandet, i tillegg til aktiv deltakelse i Baltic Sea States Sub-regional Cooperation (BSSSC) sitt ungdomsnettverk, BSSSC Youth.

Ungdomsvennlig samferdsel og internasjonale prosjektideer

Den første ØstsamUng-samlingen i Drammen i august hadde to hovedtemaer: ungdomsvennlig samferdsel og muligheter for internasjonale ungdomsprosjekter.

Gjennom gruppearbeid og diskusjoner i plenum identifiserte deltakerne fra ungdomsrådene hva de opplever som ungdomsvennlig samferdselspolitikk i fylkeskommunene. De framhevet at ungdom er en viktig brukergruppe i kollektivtrafikken. Utfordringene i distriktet, der rutekutt rammer ungdom hardt, var i fokus. Deltakerne pekte på tiltak som kan styrke trafikksikkerheten for ungdom.

Samlingen hadde også en del der deltakerne utforsket mulighetene for å utvikle og gjennomføre internasjonale ungdomsprosjekter. Etter orienteringer fra Østlandssamarbeidets sekretariat og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) jobbet deltakerne i grupper med å utvikle ideer til internasjonale ungdomsprosjekter. Arbeidsutvalget vurderte forslagene i etterkant og anbefalte at ØstsamUng i 2026 utreder og søker støtte til en europeisk klimakonferanse for ungdom på Østlandet.

Kollektivkutt og trafikksikkerhet

Årets andre samling ble gjennomført i Sandvika i november, og ble avsluttet med et dialogmøte med Østlandssamarbeidets representantskap i Oslo.

Gjennom to politiske arbeidsverksteder om kollektivtrafikk og trafikksikkerhet fulgte deltakerne fra ungdomsrådene opp arbeidet fra samlingen i Drammen, og forberedte felles politiske posisjoner før et dialogmøte med representantskapet. ØstsamUng vektla hvordan kollektivkutt rammer ungdom ekstra hardt, særlig i distriktene, og etterspurte effektive, fleksible og behovstilpassede løsninger. ØstsamUng hadde også konkrete forslag til hvordan fylkeskommunene kan styrke trafikksikkerheten, både gjennom utforming av infrastruktur og holdningsskapende arbeid.

Aktiv deltakelse og nytt styremedlem i BSSSC

BSSSC Youths vårmøte ble gjennomført i Tyskland i april. Fem ungdommer og en koordinator deltok på arrangementet. Med Østlandssamarbeidet som partner hadde vårmøte støtte fra Erasmus+ Ungdom.

Høstmøtet i BSSSC Youth ble gjennomført i Polen i oktober. Ungdomsmøtet ble gjennomført i samarbeid med Østersjørådet (CBSS) under tittelen «Baltic Youth Waves for Democracy» i forkant av årskonferansen til BSSSC og det årlige forumet for EUs Østersjøstrategi, hvor ungdomsrepresentantene også deltok. Fem ungdommer og to koordinatorer deltok på arrangementet, som var støttet av Erasmus+ Ungdom med Østlandssamarbeidet som partner.

Under samlingen ble Viktoria Skaane Buaas fra Telemark Ungdomsråd valgt til ny ungdomsrepresentant til styret i BSSSC for 2025–2027, på vegne av BSSSC Youth.