Over 100 deltakere fra kommuner, fylkeskommuner og andre virksomheter deltok på nettseminaret «Arealbruk og klimaeffekt» 27. august. Seminaret markerte en viktig milepæl i prosjektet «Klimasmart arealplanlegging», som de siste årene har utviklet nytt kunnskapsgrunnlag om karbonrike arealer på Østlandet.
Deltakerne fikk presentert kartdata, analyser og verktøy som kan brukes i planarbeid og saksbehandling. Målet er å gjøre det enklere å vurdere klimaeffektene av arealbruk og synliggjøre konsekvensene ved nedbygging av karbonrike arealer.
Hovedformålet med nettseminaret var å gi kommunene en innføring i kunnskapsgrunnlaget som er utviklet gjennom prosjektet. Under seminaret ble det opplyst at 57 kommuner i Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold allerede har mottatt prosjektmaterialet gjennom sine fylkeskommuner. De resterende 63 kommunene i Innlandet og Telemark vil etter planen motta materialet i løpet av de neste én til to ukene.
Se opptak fra nettseminaret her:
Viktig kunnskapsgrunnlag for kommunene
Prosjektet har kartlagt karbonrike arealer i kommunene på Østlandet og beregnet klimaeffektene av både historisk og planlagt nedbygging. Materialet blir nå gjort tilgjengelig for kommunene som et verktøy i videre planlegging.
Under seminaret viste representanter fra NIBIO, kommuner og fylkeskommuner hvordan kartdata og klimagassberegninger kan brukes i kommuneplanlegging, regional planlegging, konsekvensutredninger og arealregnskap.
Seminaret bygget videre på funnene som nylig ble presentert i artikkelen:
Kommuneplaner på Østlandet kan utløse utslipp på 44 millioner tonn CO₂.
Behov for mer kunnskap om karbonrike arealer
Solveig Schytz, fylkesråd for plan, kulturminner, klima og miljø i Akershus fylkeskommune, understreket betydningen av et godt kunnskapsgrunnlag når kommuner og fylkeskommuner skal ta beslutninger om arealbruk.
– Vi trenger mest mulig kunnskap om hvor disse områdene er, slik at kommunene kan legge til rette for en arealbruk som reduserer klimagassutslippene og opprettholder arealenes evne til karbonopptak og karbonlagring, sa Schytz under seminaret.
Schytz viste til at karbonrike arealer har stor betydning både som karbonlagre og for naturmangfoldet. Hun trakk fram myr som et eksempel på arealer som også spiller en viktig rolle for flomdemping og vannhåndtering.
Erfaringer fra kommunene
Flere innlegg presenterte erfaringer med å bruke kartbaserte analyser og klimagassberegninger i planarbeidet.
Blant annet viste kommunene Asker, Oslo og Ringerike hvordan nye kartdata og analyseverktøy kan brukes til å vurdere konsekvenser av arealbruk og styrke beslutningsgrunnlaget i kommuneplanleggingen.
Et gjennomgående tema var behovet for gode og oppdaterte data som gjør det mulig å se de samlede konsekvensene av mange enkeltvedtak over tid.
Mot sluttrapportering
Det fylkeskommunale samarbeidsprosjektet «Klimasmart arealplanlegging» går nå inn i sluttfasen. De siste leveransene ferdigstilles i løpet av høsten før prosjektet sluttføres og rapporteres til Miljødirektoratet.
Kunnskapsgrunnlaget, kartdataene og erfaringene fra pilotkommunene skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner får bedre grunnlag for å vurdere klimaeffekter i arealplanleggingen også etter at prosjektet er avsluttet.
Videre lesning
🔗 Veileder 2026 til kunnskapsgrunnlaget for prosjektet Klimasmart arealplanlegging (PDF)
