Nye tall fra prosjektet «Klimasmart arealplanlegging» viser at kommunenes planreserver på Østlandet omfatter nær 700 kvadratkilometer karbonrikt areal. Dersom arealene bygges ut som planlagt, kan det gi utslipp på rundt 44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over 20 år.
Karbonrike arealer som skog, myr og torvmark spiller en viktig rolle i klimaarbeidet. De tar opp og lagrer store mengder karbon, men når arealene bygges ned, frigjøres betydelige mengder klimagasser.
En ny kartlegging gjennomført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) viser at kommunenes vedtatte planreserver på Østlandet omfatter om lag 696 kvadratkilometer karbonrikt areal. Dersom disse områdene bygges ut, er de samlede klimagassutslippene beregnet til nær 44 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over en 20-årsperiode. Fram mot århundreskiftet er utslippene beregnet til rundt 59 millioner tonn CO₂-ekvivalenter.
Hyttebygging står for den største delen
Kartleggingen viser at det største planlagte arealtapet er knyttet til fritidsbebyggelse. Nær 324 kvadratkilometer karbonrikt areal i kommuneplanene er avsatt til hytteutbygging. Dette er betydelig mer enn arealer avsatt til næringsvirksomhet, råstoffutvinning, handel, idrettsanlegg og boligformål.
Klimagassutslippene fra den planlagte hytteutbyggingen alene er beregnet til litt over 17 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over en 20-årsperiode.
Kartleggingen viser også klimagassutslipp fra karbonrike arealer som allerede er blitt bygget ned. I perioden 2010 til 2020 ble om lag 155 kvadratkilometer karbonrikt areal bygget ned på Østlandet. Utslippene fra denne nedbyggingen er beregnet til rundt 9,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter over 20 år.
Viktige karbonlagre
Karbonrike arealer utgjør en stor del av Østlandets naturgrunnlag. Kartleggingen viser at slike arealer dekker om lag 53 930 kvadratkilometer, tilsvarende 60,9 prosent av landarealet på Østlandet. Skog utgjør den klart største delen.
Disse arealene er viktige fordi de både lagrer karbon og bidrar til å trekke karbon ut av atmosfæren. Beregningene viser at skog, myr og torvmark på Østlandet samlet tar opp om lag 17,7 millioner tonn CO₂ hvert år. Samtidig inneholder arealene svært store karbonlagre som kan gå tapt dersom naturen bygges ned eller endres vesentlig.
Karbonrike naturtyper er dessuten ofte områder med høy naturverdi og stort biologisk mangfold. Kunnskap om hvor disse arealene finnes kan derfor være viktig både i klima- og naturforvaltningen.
Kunnskap for bedre arealplanlegging
Tallene kommer fra prosjektet «Klimasmart arealplanlegging», et samarbeid mellom Østlandssamarbeidet, fylkeskommunene på Østlandet, NIBIO og pilotkommuner. Målet har vært å utvikle et bedre kunnskapsgrunnlag for kommunal og fylkeskommunal arealplanlegging.
Prosjektet har blant annet kartlagt karbonrike arealer, analysert historisk arealutvikling og beregnet klimaeffektene av både gjennomført og planlagt nedbygging. Resultatene skal gjøre det enklere for kommuner å vurdere klimaeffekter i arealplanlegging og saksbehandling.
Inviterer til nettseminar
Resultatene fra prosjektet blir presentert på nettseminaret «Arealbruk og klimaeffekt» 27. august 2026. Seminaret retter seg mot arealplanleggere og klima- og miljørådgivere i kommunal sektor, men er også åpent for andre interesserte.
Deltakerne får blant annet innsikt i kommunenes karbonlager, historisk arealutvikling, utslipp fra nedbygging av karbonrike arealer og hvordan dataene kan brukes i planarbeid. Seminaret presenterer også NIBIOs kartbaserte klimagasskalkulator og erfaringer fra kommuner som allerede bruker verktøyene i praksis.
Les mer om seminaret og meld deg på via arrangementsiden til Østlandssamarbeidet.
Videre lesning
🔗 Kartlegging av karbonrike areal for klimasmart arealplanlegging – Miljødirektoratet (ekstern lenke)
🔗 Research report 2025 – Kunnskap om karbonrike areal – revidert 12.09.2025 – Nasjonalt vitenarkiv (ekstern lenke)
