Torsdag 12. februar deltok Østlandssamarbeidet på innspillsmøte med transportetatene for å synliggjøre felles transportutfordringer i landsdelen og understreke hvorfor Østlandet må få en tydelig rolle i arbeidet med ny Nasjonal transportplan (NTP).
Fylkeskommunene på Østlandet hadde i forkant av møtet utformet et felles budskap som peker på både utfordringer og muligheter i regionen. Sekretariatsleder Jon Petter Arntzen og samferdselssjef i Østfold fylkeskommune og leder av administrativ samferdselsgruppe i Østlandssamarbeidet, Håkon Bjarne Johnsen, formidlet budskapet på vegne av landsdelen. Dette innspillet er en del av arbeidet med NTP 2029–2040, der Østlandet for første gang er etablert som eget analyseområde, slik Samferdselsdepartementet har bedt transportetatene om.
En landsdel hvor transportbehovene vil vokse kraftig
Østlandet er Norges mest folkerike region og vil stå for en betydelig del av befolkningsveksten i tiårene som kommer. Det betyr at reiser, pendling og logistikkstrømmer vil øke i omfang og betydning. Befolkningsveksten påvirker både transportsystemets kapasitet og statens evne til å bygge et mer bærekraftig mobilitetsmønster. For fylkeskommunene er det derfor viktig å peke på hvordan dagens infrastruktur, vedlikeholdsetterslep og manglende kapasitet allerede utfordrer hverdagen for både innbyggere og næringsliv.
Samferdselssjef i Østfold fylkeskommune, Håkon Bjarne Johnsen, representerte Østlandssamarbeidet i innspillsmøtet Foto: Morten Brakestad.
Kollektivsystemet på Østlandet er blant de mest brukte i landet. Tog og buss er bærebjelker i reisehverdagen, særlig i og rundt de største byområdene. Samtidig er tilbudet sårbart for økonomiske rammebetingelser og kapasitetsbegrensninger.
– For å møte veksten framover må fylkeskommunene ha rammevilkår som gjør det mulig å styrke både buss- og togtilbudet og sikre bedre kobling mellom transportformene, understreket Håkon Bjarne Johnsen på møtet.
Transportsektoren på Østlandet står for en betydelig andel av de samlede utslippene fra veitrafikken i Norge. Med befolkningsveksten vil utslippene kunne øke dersom ikke flere reiser skjer med kollektivtransport og dersom ikke tungtransporten får bedre forutsetninger for å ta i bruk utslippsfrie løsninger. Et styrket jernbanetilbud og bedre infrastruktur for el, hydrogen og biogass er sentrale grep for å lykkes med omstillingen.
Transportårene er sårbare og må sikres bedre
Østlandet binder landet sammen gjennom flere avgjørende transportkorridorer. Flom, ras og ekstremvær rammer regionen stadig oftere og får konsekvenser for nasjonal beredskap, næringsliv og samfunnssikkerhet. Klimatilpasning og robusthet i transportsystemet blir derfor et sentralt hensyn i det videre analysearbeidet. Transportetatene har bedt om innspill nettopp om hvordan slike utviklingstrekk vil påvirke mobilitet og fremkommelighet fram mot 2060.
Presset på arealene er stort i landsdelen, og omdisponering av dyrkbar mark skaper krevende avveiinger. Tett og god planlegging er avgjørende for å redusere transportbehovet, sikre gode kollektivknutepunkter og bevare viktige natur- og jordbruksarealer. Fylkeskommunene peker på at bedre samordning mellom stat, region og kommuner er nødvendig for å lykkes.
Viktig for hele landsdelen
Et godt og robust transportsystem handler om trygge skoleveier, kortere reisetid, bedre tilgang til arbeid og utdanning og et mer konkurransedyktig næringsliv. Samtidig handler det om klimamål, beredskap og god samfunnsutvikling. Når staten nå ber om tydelige regionale innspill, er det derfor naturlig at Østlandssamarbeidet representerer landsdelen samlet og formidler behov som påvirker hverdagen for millioner av mennesker.
Det felles budskapet som ble lagt fram på møtet vil bli sendt til Statens vegvesen som dokumentasjon på Østlandets innspill i denne runden. Selve dokumentet kan du lese her.
