Erfaringene fra samferdselssamarbeidet de siste årene har gitt tydelige resultater. Det understreket Iselin Vistekleiven da Østlandssamarbeidets politiske og administrative samferdselsmiljøer møttes på Hamar 15. og 16. januar for faglige oppdateringer fra statlige aktører.
Under samlingen fikk deltakerne presentasjoner fra både Samferdselsdepartementet og Jernbanedirektoratet som satte tydelig fokus på de strukturelle endringene som nå skjer i den nasjonale transportplanleggingen. Samlingen fungerte som en viktig møteplass for politisk ledelse, administrasjon og fagfolk, og ga nyttig innsikt til Østlandssamarbeidets videre arbeid med NTP.
Se intervju med Iselin Vistekleiven (Ap), leder av Østlandssamarbeidets politiske samferdselsgruppe, her:
Østlandet blir analyseenhet i NTP
Avdelingsdirektør Øystein Rembar fra Samferdselsdepartementet orienterte om status i arbeidet med ny NTP, der rammer som klima, økonomi, beredskap og naturhensyn nå setter tydelige føringer for prioriteringer og metodikk. Et av hovedpunktene var at Østlandet formelt blir en av analyseenhetene i det videre NTP-arbeidet.
Denne avklaringen gjør det mulig å se landselens transportbehov, arealbruk og befolkningsvekst i sammenheng. Dette er i tråd med budskapet fra Østlandssamarbeidet i møte med samferdselsministeren i november, der fylkeskommunene pekte på at landsdelen rommer mer enn halvparten av Norges befolkning, store godstransportstrømmer og det mest komplekse kollektivsystemet i landet.
– Når Østlandet nå blir en analyseenhet i NTP, gjør det at vi kan få et langt mer treffsikkert transportløft for både innbyggerne våre og for landet som helhet, sier Vistekleiven. – Vi trenger gode kollektivløsninger og transportsystemer for våre innbyggere, og ved å stå sammen får vi større gjennomslag for våre prioriteringer.
Nye analyseenheter, økt vekt på by- og regionstrukturer, og sterkere mål- og porteføljestyring i NTP markerer et tydelig veiskille i transportplanleggingen.
Kollektivstudien viser store endringer i reisebehov frem mot 2050
Ida Bøe fra Jernbanedirektoratet presenterte hovedfunn fra kollektivstudien for Østlandet. Studien peker på en kraftig vekst i antall reisende mot 2050, og viser hvordan både befolkningsvekst, økonomi, arealbruk og styringsverktøy vil påvirke transportbehovet i regionen.
Bøe løftet frem behovet for samkjøring mellom fylkeskommunene og statlige etater:
– De fleste reisende bryr seg ikke om hvem som har ansvar for hvilken del av transportsystemet. Behovet deres er et raskt, enkelt og fornuftig priset tilbud. Derfor må vi planlegge helhetlig, dele data og utvikle løsninger som fungerer på tvers av både geografi og transportformer.
Kollektivstudien viser at en ny rutemodell (E15), sammen med utbygging av Rikstunnelen og styrking av knutepunkter, er avgjørende for å møte veksten i reisevolum, samtidig som tog- og busstilbudet kan ses i sammenheng i hele landsdelen.
Se videointervju med Ida Bøe her:
Forsvaret synliggjør beredskapsdimensjonen
Samlingen inneholdt også en orientering fra Tarjei Iversen Herland fra J4 ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) om hvordan Forsvaret vurderer infrastruktur, sårbarhet og transportberedskap.
Presentasjonen ga viktige perspektiver på hvordan sivile og militære behov i større grad må ses samlet, særlig på Østlandet hvor kritiske transportårer og nasjonale logistikkfunksjoner er konsentrert. Perspektivene var viktige for å synliggjøre hvordan samferdselsplanlegging på Østlandet må ta høyde for nasjonale beredskapsbehov.
Dette perspektivet ble løftet tydelig av Vistekleiven:
– Jeg liker å stille spørsmålet om hva som skjer hvis Østlandet ikke fungerer i fredstid, krise og krig. Vi har jernbanenettet, havner og grensekryssende korridorer.
Felles prioriteringer gir resultater
Samlingen på Hamar var vellykket og ga nyttig faglig innsikt som grunnlag for politiske prioriteringer. Deltakerne fra Østlandssamarbeidets politiske samferdselsgruppe, den administrative samferdselsgruppen og faggruppen for samferdsel fikk et tydeligere bilde av hva som kreves for å sikre robuste og fremtidsrettede transportsystemer i regionen.
– Vi får resultater når vi står sammen om felles prioriteringer. Kollektivkrisen er et godt eksempel. Ved å løfte dette samlet fikk vi gjennomslag i statsbudsjettet, og for Innlandet betyr det at vi kan opprettholde dagens rutetilbud. Det viser at samarbeid nytter, understreker Vistekleiven og peker samtidig på hvordan Østlandets tyngde gjør samarbeidet nødvendig. – Kollektivtilbudet følger ikke fylkesgrenser. Vi må finne gode løsninger sammen på tvers av dem. Nå som Østlandet er en analyseenhet i NTP, kan vi jobbe enda mer samlet for løsninger som gir bedre tilbud for innbyggerne og bedre måloppnåelse nasjonalt.
Bilder fra samlingen til fri bruk mot kreditering finner du her.
