Kollektivtrafikk i krise, vedlikeholdsetterslep på fylkesveier og behov for fremdrift i InterCity-utbyggingen var blant hovedbudskapene da Østlandssamarbeidet leverte innspill til Stortingets budsjetthøringer. Endringene er avgjørende for å sikre bærekraftig mobilitet og samfunnsutvikling på Østlandet.
Østlandssamarbeidet har sendt skriftlige innspill til både Transport- og kommunikasjonskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026. Innspillene peker på kritiske utfordringer for Østlandet og ber om konkrete endringer i budsjettet.
Kollektivtrafikken under press
Kostnadsvekst på 30 prosent i nye kollektivanbud, enkelte steder enda høyere, truer tilbudet, særlig utenfor byområdene. Østlandssamarbeidet advarer om at nedbygging av kollektivtilbudet vil gjøre det umulig å nå nullvekstmålet og klimamålene. Det bes om styrkede rammer og vurdering av øremerkede midler for å sikre et forsvarlig tilbud.
Fylkesveiene må prioriteres
Vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet øker, og midlene som ble varslet i Nasjonal transportplan (NTP) er kraftig redusert.
– Etterslepet på fylkesveinettet er en nasjonal utfordring, ikke bare et fylkeskommunalt ansvar. For at vi skal ha tillit til Nasjonal transportplan som planverk må det synliggjøres gjennom budsjett. Den varslede økningen på én milliard kroner årlig til fylkesveier i Nasjonal transportplan er nå redusert, og budsjettet ligger 700 millioner kroner lavere for 2026. Dette må rettes opp, sier Iselin Vistekleiven, leder av Østlandssamarbeidets politiske ad hoc-gruppe for samferdsel og leder av hovedutvalg for samferdsel i Innlandet fylkeskommune.
InterCity og langsiktig planlegging
Østlandssamarbeidet ber om tydelig prioritering av de sentrale jernbaneprosjektene Haug–Seut, Ringeriksporteføljen, Åkersvika–Hamar stasjon og Stokke–Sandefjord. Samtidig understrekes behovet for at fylkeskommunene får en formell rolle i arbeidet med ny NTP 2029–2040, og at Østlandet vurderes som én integrert transportregion.
Hvorfor er dette viktig for Østlandet?
Disse endringene handler om mer enn tall i et budsjett; de påvirker hverdagen til innbyggere og næringsliv. Når kollektivtilbud bygges ned og billettprisene øker, blir det vanskeligere for pendlere, ungdom og eldre å komme seg til jobb, skole og fritidsaktiviteter. Dårlig vedlikehold på fylkesveier gir økt risiko for stengte veier og svekket beredskap ved ekstremvær, noe som kan ramme både persontrafikk og næringsliv. Forsinket InterCity-utbygging betyr lengre reisetid og mindre attraktiv kollektivtransport, som igjen svekker arbeidsmarkedet og klimamålene. Østlandet huser halvparten av landets befolkning, og uten nødvendige investeringer vil regionen miste fart i den grønne omstillingen og i utviklingen av et robust transportsystem.
Innspillene er tett knyttet til Østlandssamarbeidets strategi for 2025–2028 og handlingsplan for 2025, der samferdsel og energi, klima og miljø er prioriterte politikkområder. Målet er å sikre bærekraftig mobilitet, redusere vedlikeholdsetterslep og legge til rette for grønn omstilling.
Østlandssamarbeidet deltok også på høringen i Kommunal- og forvaltningskomiteen ved Iselin Vistekleiven (Ap) og Håkon Snortheim (H), fylkesråd for samferdsel i Akershus fylkeskommune. Begge presenterte fylkeskommunenes felles interesser i samferdselspolitikken og understreket behovet for en helhetlig satsing på mobilitet og infrastruktur.
Les innspillene her
🔗 Innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen
🔗 Innspill til Kommunal- og forvaltningskomiteen
