Østlandssamarbeidets representantskap har pekt ut retningen for det energipolitiske samarbeidet i denne strategiperioden. Fylkeskommunene vil ha raskere nettutbygging, økt produksjon, styrket energiberedskap og mer effektiv energibruk.
Energi er et nytt prioritert politikkområde i Østlandssamarbeidets strategi for 2025-2028. Fylkeskommunene har derfor brukt for første halvår av 2025 på å konkretisere hva de felles energipolitiske prioriteringene skal være for landsdelssamarbeidet.
De energipolitiske prioriteringene ble vedtatt av representantskapet 6. juni. I møtet fikk representantskapet en orientering om energiberedskap fra Kristian Markegård, direktør for tilsyn og beredskap i NVE. Markegård beskrev hvordan energiberedskapen i Norge generelt er solid. Samtidig er Østlandet sårbart fordi landsdelen har et betydelig kraftunderskudd, og den grønne omstillingen gjør samfunnet stadig mer avhengig av strøm. Markegård understreket derfor at mer lokal produksjon og selvforsyning, styrket overføringskapasitet i nettet og mer energieffektivisering vil styrke energiberedskapen på Østlandet.
Representantskapet fikk også en orientering fra Arne Magnus Hekne, seksjonssjef for Klima, miljø og naturmangfold i Innlandet fylkeskommune. Hekne fortalte om Innlandets arbeid med regional plan for nettinfrastruktur, veileder for fornybar energiproduksjon, regionale føringer for vind- og solkraft og arbeidet med å identifisere arealer hvor energiproduksjon bør prioriteres.
Fylkeskommunene har vedtatt følgende energipolitiske prioriteringer for 2025-2028:
Raskere og mer treffsikker nettutbygging
Kapasiteten i strømnettet er en utfordring som allerede påvirker samfunnsutviklingen i landsdelen negativt. Det er både behov for å øke nettkapasiteten, redusere flaskehalser og å få mer effektive konsesjons- og planleggingsprosesser.
Fylkeskommunene vil derfor iverksette et langsiktig interessepolitisk arbeid og definere felles prioriteringer for nettutbygging, både på systemnivå og med hensyn til konkrete utbygginger. I dette arbeidet er det nødvendig å ha dialog med et bredt spekter av aktører, både nasjonalt og regionalt. Fylkeskommunene vil også dele erfaringer om hvordan de kan ta en koordinerende rolle i arbeidet med nettinfrastruktur, med utgangspunkt i Innlandets arbeidet med en regional plan.
Økt produksjon og styrket beredskap
Uten mer fornybar energi blir omstillingen til lavutslippssamfunnet i landsdelen krevende. Manglende tilgang til kraft fører til at større omstillingsprosjekter legges på is og at industri flagger ut. Økt energiproduksjon og lokal selvforsyning er viktig for å imøtekomme næringslivets og befolkningens behov for energi og sikre god energiberedskap i landsdelen. Mer produksjon og lokal selvforsyning kan også redusere utfordringene med flaskehalser og forbrukstopper i strømnettet.
Fylkeskommunene vil bruke Østlandssamarbeidet som en arena for å dele erfaringer fra deres arbeid med veiledning og kompetanse, hvordan fylkeskommunene kan bidra til å redusere kompleksiteten og interessekonfliktene i arealsaker, og mulighetene for å satse på fornybar energiproduksjon i egen virksomhet. I dette arbeidet vil fylkeskommunene også vurdere behovet for sterkere insentiver som kan påvirke bruken av arealer for fornybar energiproduksjon og kraftkrevende industri. I tillegg ønsker fylkeskommunene flere initiativer som kan gi bedre utnyttelse av produksjonskapasiteten i landsdelen med energilagring i perioder med lavere etterspørsel.
Effektiv energibruk og avelektrifisering av lavverdige energiformål
For å løse energiutfordringene i landsdelen er det nødvendig med en helhetlig tilnærming til energisystemet og mer effektiv energibruk. Energieffektivisering og bruk av alternative energiformer kan ha en stor positiv effekt uten de samme negative konsekvensene og interessekonfliktene som utbygging av ny kraftproduksjon. Fordi det er lite hensiktsmessig å bruke høyverdig energi som elektrisitet til lavverdige energiformål er det viktig å sikre gode rammevilkår for andre energiformer.
Fylkeskommunene vil derfor arbeide for å styrke rammevilkårene og virkemidlene for bruk av fjernvarme og geotermisk varme, produksjon av biogass, og bruk av industridamp fra avfallsforbrenning. Fylkeskommunene vil også dele erfaringer og se på hvordan de kan bruke egne virkemidler og innkjøpsmakt for å stimulere til bruk av fjernvarme og alternative energiformer. I tillegg ønsker fylkeskommunene å vurdere Enovas virkemidler for energieffektivisering i lys av den nye styringsavtalen, og dele erfaringer med hverandre fra arbeidet med kompetanseheving og utdanning av energirådgivere.
